Eiksmarka Tomtesameie – en orientering
For enkelhets skyld omtales Eiksmarka Tomtesameie her som «ET».
| Hva er et tomtesameie?
Som ordet antyder, er et tomtesameie et sameie av én eller flere tomter. I juridisk forstand defineres ET som et realsameie, det vil si når et eierforhold er knyttet til en annen eiendom (en matrikkelenhet). Her kan ikke eieren selge sin sameieandel til en annen uten samtidig å overdra den eiendommen som sameieandelen er knyttet til. |
Hvor er Eiksmarka Tomtesameie?
ET består av ca. 250 mål fellesarealer. Disse fellesarealene slynger seg delvis rundt og innimellom Eiksmarkas bebyggelse; det store området fra Rideveien og helt bort til Griniveien, langs Lysakerelven og Snaret, og langs Eiksbekken ned mot Øvrevoll. Se illustrasjon på kartet.
Vær oppmerksom på at kartet viser to forskjellige typer fellesarealer; det som er skravert med grønt, er fellesarealene som ET handler om. Vi kaller dem gjerne A-områder.
Det som er skravert med rødt, er mindre fellesarealer som eies av et mindre antall boligeiere i nærheten av deres eiendommer. De sistnevnte omfattes ikke av ET, og kalles gjerne B-områder.
B-områdene eies og forvaltes altså ikke av ET.
Hvem eier fellesarealene?
Fellesarealene, og vi snakker da om A-områdene som beskrevet i forrige avsnitt, eies av ca. 700 tomteeiere. Den enkelte eier har en ideell eierandel, og eier da ikke en bestemt del av arealene. Eierandelen er uttrykt ved en brøk.
Hvis du lurer på om du er medeier i tomtesameiet, kan du se i skjøtet for din boligeiendom. Det sikreste er likevel å gå til: www.seeiendom.no (i regi av Kartverket).
Litt historikk[1]
Før boligutbyggingen tok til på Eiksmarka, hovedsakelig fra slutten av 1940-tallet og ut over 1950-årene, besto Eiksmarka av jorder, beitemarker, skog og noen gamle husmannsplasser. Den daværende eieren av området, godseier Løvenskiold, begynte i slutten av 1940-tallet å utparsellere strøket til boligområder. Samtidig ble det utlyst en arkitektkonkurranse for utbyggingen, og vinnerne, arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach, tok i sin plan hensyn til «friområder». Tomtene var etter datidens norm små, og det ble derfor satt av omtrent 300 mål til friområder. Det spesielle for Eiksmarka var at det ble lagt en helhetlig plan for hele området før utbyggingen, en plan som omfattet friarealer; store grønne lunger og mange stier mellom bebyggelsen. Eiksmarka ble på et tiår en moderne forstad med flere tusen innbyggere.
| Betaling for friarealene
Alle som er sameiere i ET, har i sin tid betalt et tillegg for friarealene i sin kjøpesum. De som kjøpte tomt den gang det var prisregulering, måtte betale 15 % «overpris» som betaling for sin andel av friområdene. |
Eiksmarka Vels rolle
Løvenskiold som hadde utparsellert og solgt eiendommene, ønsket opprinnelig å overskjøte friarealene til kommunen, men etter berettigede protester fra velforeningen og ingen interesse fra Bærum kommune, ble friarealene – nå redusert til ca. 250 mål – overskjøtet til Eiksmarka Vel i henholdsvis 1959 og 1963. Velstyret var av den oppfatning at det eneste riktige og praktiske alternativ, var at friarealene ble tilskjøtet vellet. Vellet fikk dermed oppgaven med å skjøtte de felles friarealene på vegne av eierne, helt frem til tomtesameiet ble opprettet i 2004.
Eiksmarka Tomtesameie blir stiftet
Eiksmarka Tomtesameie blir av juridiske årsaker stiftet i 24. mars 2004, er registrert i Brønnøysund 19. januar 2006 og forvalter nå fellesområdene, de såkalte A-områdene (se kartet).
Den juridiske begrunnelsen for at tomtesameiet ble opprettet, var at Eiksmarka Vel – som også hadde medlemmer som ikke var medeiere i friarealene – ikke utelukkende representerte eierne, samt det viktigste: at et vel ikke kunne stå som juridisk eier av en eiendom (friarealene).
Eiksmarka Tomtesameiets styre
ET skal i henhold til vedtektene ledes av et styre på 3 til 5 stemmeberettigede sameiere, med 1 varamedlem. Disse tar det daglige ansvaret for oppfølging av løpende saker som gjelder A-områdene. Årsmøte og valg av styre avholdes hvert år med ett års mellomrom.
Bruk av tomtesameiets grunn i henhold til avtaler som ble inngått med barnehager, tennisklubben m.fl. før tomtesameiet ble stiftet, forvaltes også av ET.
Bruken av de grønne områdene
Friarealene, eller fellesarealene, er ment å være åpne friarealer til det beste for alle. Utallige beboere og andre nyter godt av arealene, til å spille ball, leke, lufte hunden, gå turer, ake osv. Noen vil hevde at disse åpne områdene representerer de beste kvalitetene ved Eiksmarka.
Det er verdt å vite at ingen har noen rett til bruk av friarealene fremfor andre.
Noen utfordringer – felles ansvar
Som nærmeste nabo til hovedstaden, med konstant press for ytterligere bygging av boliger og infrastruktur, utsettes også Eiksmarka for utfordringer – som ET må håndtere når det gjelder friarealene. Spørsmål om trefelling og utbygging på privat eiendom som ligger inntil friarealene, er også emner det kan herske uenighet om. Videre opplever styret i ET at enkelte «utvider» sine private eiendommer på bekostning av fellesarealene. Dette er selvsagt ikke lov.
For fortsatt å kunne ha et åpent Eiksmarka med store felles friarealer er det viktig at alle viser hensyn, fjerner søppel etter seg, unngår å kjøre inn på friarealene, eller foretar seg annet som forringer fellesarealene, og generelt at de engasjerer seg i ET som til syvende og sist representerer dem selv.
Alle beboerne på Eiksmarka har et felles ansvar for at de grønne friarealene og kvalitetene med dem, fortsatt skal være der i de neste tiårene. Vis hensyn, engasjer deg og respekter grensene – det er beste oppskrift for fortsatt ivaretakelse av friarealene og ET.
[1] For mer informasjon om Eiksmarkas historie, se Gard Espelands bok Neste stopp… Eiksmarka! Eiksmarka Vel 1950-2000, utgitt av Eiksmarka Vel i 2002.